Vaginal fødsel og keisersnitt: dette bør du vite

Hvordan babyen skal bli født, er noe av det du tenker mest på i svangerskapet. Både vaginal fødsel og keisersnitt har fordeler og risikoer. Den beste veien videre er å bestemme sammen med legen din, som kjenner situasjonen din.

Vaginal fødsel

Hvis det ikke finnes noen medisinsk grunn som taler imot det for deg eller babyen, er vaginal fødsel vanligvis det som anbefales, og restitusjonen etterpå går ofte raskere. Verdens helseorganisasjon understreker at hvis fødselen går normalt og mor og baby har det bra, trengs det ingen ekstra inngrep for å få fart på den.

Selv når det er planlagt vaginal fødsel, trengs det noen ganger hjelp: fødselen kan gå sakte, det kan bli brukt vakuum eller tang, eller planen kan bli endret til keisersnitt på grunn av babyens tilstand. Langsom fremgang i fødselen og bekymring for babyens tilstand er blant de vanligste årsakene til akutt keisersnitt.

Når trengs keisersnitt?

Keisersnitt er en operasjon der babyen tas ut gjennom et snitt i magen og livmoren. Det kan planlegges på forhånd eller besluttes akutt under fødselen; et planlagt keisersnitt gjøres vanligvis fra 39 uker. Når vaginal fødsel vil være risikabelt for mor eller baby, redder keisersnitt liv. De viktigste årsakene er blant annet:

• En baby i seteleie som ikke kan vendes
• En morkake som ligger svært lavt (forliggende morkake, placenta previa)
• Svangerskapsforgiftning (preeklampsi)
• Visse infeksjoner, som genital herpes som viser seg for første gang sent i svangerskapet
• Tegn på at babyen ikke får nok oksygen eller næring
• Fødsel som ikke går fremover, eller kraftig blødning fra skjeden

Risikoer og restitusjon etter keisersnitt

Keisersnitt er generelt en trygg operasjon, men som all kirurgi medfører det risiko. Mor kan få sårinfeksjon eller infeksjon i livmoren, blodpropp, kraftig blødning og, i sjeldne tilfeller, skade på urinblæren. Babyen kan få forbigående pustevansker; dette er vanligere hos babyer født før 39 uker og blir vanligvis bedre i løpet av noen dager. Restitusjonen etter keisersnitt tar vanligvis lengre tid enn etter vaginal fødsel. Verdens helseorganisasjon påpeker at keisersnitt uten medisinsk behov kan øke sjansen for blødning, infeksjon, langsommere restitusjon og komplikasjoner i fremtidige svangerskap.

De fleste kvinner som har hatt keisersnitt, har ingen problemer i senere svangerskap, og mange kan trygt prøve vaginal fødsel neste gang; da trengs tettere overvåking under fødselen. Likevel kan ett keisersnitt øke sjansen for å trenge et nytt i et senere svangerskap. I sjeldne tilfeller kan det oppstå problemer som at arret i livmoren åpner seg, eller at morkaken fester seg unormalt til livmorveggen.

“Uansett hvordan det skjer, er en god fødsel en fødsel der du og babyen er trygge og du er med på beslutningene.”

Bestem sammen

Det er viktig å snakke med legen din om hvordan du skal føde, fra tidlig i svangerskapet, stille spørsmålene dine og dele bekymringene dine. Legen din bør forklare fordeler og risikoer og ta hensyn til helsen din, prioriteringene dine og om du ønsker flere svangerskap. Hvis du er redd for å føde, si det åpent; det finnes støtte å få. Du kan notere ønsket ditt i fødeplanen, men den endelige beslutningen tas ut fra situasjonen når fødselen skjer, med tanke på din og babyens helse.

Du kan spørre legen din: Hvilken fødselsmåte anbefales i mitt tilfelle, og hvorfor? Har sykehuset der jeg skal føde, anestesilege og mulighet for akutt keisersnitt hele døgnet? Hvis jeg får keisersnitt, hvordan blir restitusjonen, og hvordan påvirker det fremtidige svangerskap? Uansett hvilken fødsel du planlegger: Hvis vannet går, du har blødning eller babyen beveger seg mindre, dra til sykehuset uten å vente.