Hvis babyen ligger i seteleie

Hvis babyen nær fødselen ligger med setet eller føttene først i stedet for med hodet ned, kalles det seteleie. Det er svært vanlig tidligere i svangerskapet, og de fleste babyer snur seg av seg selv før fødselen. Hvis din ikke gjør det, har du fortsatt muligheter.

Hvor vanlig er seteleie?

De fleste babyer har snudd seg med hodet ned innen 36–37 uker; ved termin ligger bare 3–4 av 100 babyer i seteleie. Ofte er det ingen spesiell grunn. Likevel er det vanligere i et første svangerskap, når morkaken ligger lavt, når det er for mye eller for lite fostervann, ved flerlingsvangerskap eller når livmoren har en uvanlig form. De siste ukene sjekker legen din fosterleiet med undersøkelse og ultralyd. Det finnes ingen vitenskapelige holdepunkter for at det å ligge eller sitte i bestemte stillinger hjelper babyen å snu seg.

Å vende babyen utenfra

Hvis babyen fortsatt ligger i seteleie ved 36 uker, kan legen din foreslå ytre vending (ECV). Ved dette inngrepet trykker legen på magen din for å prøve å snu babyen med hodet ned. Det gjøres vanligvis rundt 36–37 uker, på et sykehus der det kan utføres akutt keisersnitt ved behov. Det tas ultralyd før og etter, og pulsen din, blodtrykket ditt og babyens hjerteslag kontrolleres. En sprøyte som får livmoren til å slappe av, kan øke sjansen for å lykkes. Inngrepet kan være ubehagelig og noen ganger smertefullt; det avbrytes hvis smerten blir sterk. De fleste kvinner drar hjem samme dag.

• Ytre vending lykkes hos omtrent 1 av 2 kvinner; sjansen er større hvis du har født vaginalt før.
• Færre enn 5 av 100 babyer som blir vendt, snur seg tilbake til seteleie. Hvis det første forsøket ikke lykkes, kan det prøves igjen en annen dag.
• Rett etter inngrepet trenger omtrent 1 av 200 akutt keisersnitt på grunn av blødning fra morkaken eller endringer i babyens hjerteslag.
• Hvis blodtypen din er Rhesus-negativ, trenger du en anti-D-sprøyte og en blodprøve etterpå.
• Ytre vending gjøres ikke hvis du nylig har hatt blødning, vannet har gått, overvåkingen av babyens hjerte viser et problem, du venter tvillinger, eller du allerede trenger keisersnitt av en annen grunn.

Etter inngrepet: Ring sykehuset med en gang hvis du får blødning, magesmerter eller rier, eller hvis babyens bevegelser endrer seg.

Hvis babyen blir liggende i seteleie

Hvis ytre vending ikke blir forsøkt eller ikke lykkes, drøftes to alternativer: planlagt keisersnitt eller planlagt vaginal setefødsel. Et planlagt keisersnitt er tryggere for babyen, men øker enkelte risikoer i fremtidige svangerskap, for eksempel problemer med morkaken. En vaginal setefødsel innebærer mindre risiko for mor, men krever et erfarent team og et sykehus som kan utføre akutt keisersnitt; omtrent 4 av 10 kvinner som planlegger en slik fødsel, ender med å trenge keisersnitt. Vaginal fødsel anbefales vanligvis ikke hvis babyen kommer med føttene først, er mye større eller mindre enn gjennomsnittet, hvis morkaken ligger lavt, eller hvis du har svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Hvilke alternativer som er mulige, avhenger også av hva sykehuset ditt kan tilby. Rett før et planlagt keisersnitt sjekkes det med ultralyd igjen om babyen fortsatt ligger i seteleie.

“Seteleie er ikke en sykdom, men en stilling; det viktige er å velge den tryggeste veien for deg og babyen sammen.”

Hvis fødselen starter tidlig

Hvis fødselen starter før det planlagte keisersnittet, dra til sykehuset; teamet vil undersøke deg og bestemme hvordan dere går videre. Hvis babyen er i ferd med å bli født, kan en vaginal setefødsel være tryggere. Hvis vannet går, du har blødning, babyen beveger seg mindre, eller regelmessige rier starter før 37 uker, dra til sykehuset uten å vente.

Babyer i seteleie regnes for å ha høyere risiko for hofteleddsdysplasi. I det tyrkiske screeningprogrammet får babyer i risikogruppen ultralyd av hoftene når de er 3–4 uker gamle; ikke gå glipp av denne timen. Dette gjelder i Tyrkia; hvis du bor et annet sted, følg rådene fra legen din og helseprogrammet i ditt eget land.