Gulsott hos nyfødte og screeningtester

De første dagene etter fødselen får babyen noen rutinemessige screeningtester, og helsepersonellet følger også med på gulsott. Når du vet hva testene er til for og hva du skal se etter ved gulsott, blir det lettere å føle seg trygg de første ukene.

Hælprøve (nyfødtscreening)

I Tyrkia tas det gratis noen dråper blod fra hælen til alle nyfødte. Denne screeningen ser etter visse medfødte tilstander som kan behandles eller holdes under kontroll når de oppdages tidlig:

• Fenylketonuri (PKU)
• Medfødt hypotyreose (lavt stoffskifte)
• Biotinidasemangel
• Cystisk fibrose
• Medfødt binyrebarkhyperplasi
• Spinal muskelatrofi (SMA)

Den første prøven tas like før du drar hjem fra sykehuset. En ny prøve må tas på familiehelsesenteret innen den første uken; ikke hopp over dette trinnet. Hvis det ikke var nok blod eller svaret er uklart, kan det bli bedt om en ny prøve. Hvis svarene er normale, blir du ikke kontaktet, så det er viktig at kontaktopplysningene på prøvekortet er riktige. Et positivt screeningsvar betyr ikke at babyen har tilstanden; det betyr at det trengs flere undersøkelser, og at babyen bør undersøkes av riktig spesialist så snart som mulig. Dette gjelder i Tyrkia; hvis du bor et annet sted, følg rådene fra legen din og helseprogrammet i ditt eget land.

Hørsels- og hofteundersøkelse

Hørselsscreening av nyfødte gjøres også før utskrivning, med en liten probe i øret mens babyen sover naturlig; det gis ingen medisin for testen. Babyer som ikke består den første testen, testes på nytt og henvises ved behov til et senter for grundigere undersøkelse. Å ikke bestå betyr ikke alltid hørselstap; det kan for eksempel være væske i øregangen. Å bestå utelukker heller ikke hørselstap som kan oppstå senere; hvis barnets tale ligger tydelig etter jevnaldrendes, be om at hørselen testes på nytt.

I Tyrkia undersøkes alle babyers hofter på sykehuset før utskrivning som del av screeningen for hofteleddsdysplasi, og deretter av fastlegen ved kontrollen på dag 41. Babyer med risikofaktorer som seteleie, hofteleddsdysplasi i familien, å være førstefødt jente, flerlingsvangerskap eller lite fostervann får ultralyd av hoftene ved 3–4 ukers alder.

“Screeningtester gir tid til å finne tilstander som må oppdages før de gir symptomer.”

Gulsott hos nyfødte

Gulsott er en gulfarging av huden og det hvite i øynene som skyldes at et stoff som heter bilirubin hoper seg opp i babyens blod. Det er vanlig hos nyfødte og som regel ufarlig; det er vanligvis tydeligst når babyen er rundt 3 dager gammel, og går over i løpet av omtrent 2 uker. Det starter i ansiktet og sprer seg så til brystet, magen, armene og beina. Det er lettest å se i dagslys; på mørkere hud kan du se på det hvite i øynene, under tungen og på innsiden av kinnene. Å la babyen spise ofte, 8–12 ganger i døgnet, kan hjelpe det å gå raskere over; hvis babyen er svært søvnig, vekk den for måltidene. Hvis behandling trengs, brukes vanligvis et spesielt lys (lysbehandling). Å legge babyen i sollys er ikke en trygg måte å behandle gulsott på.

Når bør du kontakte lege om gulsott?

• Hvis babyen blir gul i løpet av de første 24 timene etter fødselen, dra til legevakt eller akuttmottak eller ring det lokale nødnummeret ditt med en gang.
• Hvis babyen i tillegg til gulsott er uvanlig søvnig eller vanskelig å vekke, ikke spiser, er slapp eller stiv, har rykninger, har en temperatur på 38 °C eller høyere eller 36 °C eller lavere, ikke har våte bleier eller har pustevansker, ring det lokale nødnummeret ditt eller dra til legevakt eller akuttmottak med en gang.
• Hvis gulsotten blir verre eller ikke bedres, babyens mage, armer eller bein blir gule, tisset er mørkegult eller brunt, eller bæsjen er blek og kremfarget, ta kontakt med legen din samme dag.
• Hvis gulsotten ikke har gått over i løpet av omtrent 2 uker, la en lege undersøke babyen.